Smerte er en alarm og forekommer når hjernen tror den utsettes for skade eller fare for skade. Den skal få oss til å gjøre noe for å unngå skade. Dette skjer delvis automatisk gjennom reflekser. Om du brenner deg vil du automatisk trekke hånden bort fra flammen.  Smerte er en beskyttelsesfunksjon for kroppen.

Smerte er ikke en presis indikator på skade. Ved et traume så er smerte en indikator på at det er et problem, men den er ikke bra på å si noe om omfanget av skaden. Iblant kan en person med en stor skade være helt smertefri, og andre ganger kan en veldig liten skade gjøre veldig vondt.

Her kommer eksempler på små skader som gjør veldig vondt:

• papirkutt
• solbrent (grad 1,2)
• tannverk
• avreven negl

Disse eksemplene viser at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom skadens omfang og opplevd smerte. De fleste kan relatere til noen av disse problemene og vet hvor vondt det kan være, selv om det ikke er snakk om noe alvorlig skade eller fare for kroppen. Samme gjelder også for resten av kroppen, og det vanligste ved smerter i rygg/nakke er også at det oftest ikke er noe alvorlig skade, men smertene kan være veldig sterke og hemmende. Men på grunn av at det nettopp er nakken eller ryggen får vi gjerne assosiasjon til alvorlige diagnoser og tanker om langvarig smerte.

Ved langvarig smerte er sammenhengen mellom den skaden og smerten ofte dårlig. Selv om en skadet muskel er ferdig reparert så kan smerten fortsatt være like intens, og dette er på grunn av noe vi kaller sensitisering, som man gjerne ser ved langvarig smerte.

Sensitisering:

Initielt er smerten positiv da det forteller oss om en potensiell fare, men iblant blir smerten varende selv om skaden er leget. Dette gir ikke noe mening for mange da vi er blitt lært til at om det er smerte så er det en skade. Når dette skjer så handler smerten først og fremst om sensitisering, og ikke lenger om skade.

Tabell 1:Denne tabellen viser hvordan det ser ut hos personer  uten smertesensitisering. Man ser at terskelen for smerte og skade ligger ganske nære, men man kan alikevel ha smerte uten å komme til nivået hvor skade oppstår. Det er slik smertefunksjonen ideelt skal fungere, slik at du får en advarsel med smerterespons før skade inntreffer.

Tabell 2: Denne  tabellen viser hvordan det ser ut ved sensitisering. Smerteterskelen er da mye lavere og det skal mye mindre til før man opplever smerte, selv om man er langt unna grensen for hvor skade på vev oppstår.

Disse grensene er plastiske, som betyr at de forendres og blir påvirket av mange faktorer. Ved riktig behandling, rådgivning og egeninnsats vil man normalisere sensitiseringen og øke toleransen for belastning.

 

Det er flere faktorer som påvirker smerten, ikke bare smertesignalene som går fra inn til hjernen. Andre faktorer som påvirker din følelse av smerten er:

• tidligere minner, eller tanker om hvor sterk/svak din rygg er kan påvirke smerten. Om du tror at du får vondt i ryggen av å bøye deg fremover så får du antakeligvis det.
• tidligere episoder med samme type smerter vil påvirke smerten.
• Frykt for smerten vil påvirke og gjerne forsterke smertene.

Under er en modell som viser ulike faktorer som påvirker smerten både positivt og negativt.

 

Hvor sitter skaden, og hvor kjenner vi smertene?

Hjernen er ikke alltid nøyaktig på å fortelle oss hvor skaden sitter.  Dette er fasinerende, og noe som gjør vår jobb som terapeuter utfordrende. Det kreves en stor kunnskap for å kunne analysere en smerteproblematikk og nøste opp i hvor smerten kommer i fra. Det er ikke alltid sammenheng mellom hvor du har smerte og hvor problemet sitter. Det vanligste ekseplet på dette er smerte ved hjerteinfarkt. En person som har hjerteinfarkt kan ofte ha minimalt med smerte i brystet, men desto mer i venstre arm, hals, kjeve og rygg. En person med en prolaps i nakken kan ofte kun ha smerte mellom skulderbladene, og ut i skulder og arm, men være smertefri i nakken. En person som har amputert fra kneet og ned, kan ofte ha fantomsmerter.

Du kan ha smerte uten å ha en skade. Dette er veldig vanlig, og i veldig mange tilfeller vil våre pasienten være i denne kategorien. Ofte ser vi ingen strukturell skade, men pasienten har alikevel mye smerte.  

Det er også mulig å ha stor skade uten smerte. Om du brekker beinet så gjør det veldig vondt, men etter du har fått på en gips så er det ofte smertefritt. Du har fortsatt et frakturert bein som skal gro, men smerten er borte.

Som vi ser er smerte et ganske komplisert system, men heldigvis et system som kan påvirkes begge veier. Vi kommer til å fortsette fremover med mer informasjon om smerte, og hva du selv kan gjøre for å få en bedre, smertefri hverdag. Ta gjerne kontakt med oss om du vil vite mer.

Referenser:

• Pain Fundamentals, Greg Lehman
• Explain Pain: Lorimer Moseley and David Butler
• Graded Motor Imagery Handbook: Butler, Moseley, Beames
• Classification Based, Cognitive, Functional Therapy, Peter O’Sullivan
• Therapeutic Neuroscience Education, Adriaan Louw